Da er 3 fantastiske år på Atlanten over...
Etter avslutninga i kveld, kommer jeg mest sannsynlig ikke til å sette mine bein på plana igjen, før eventuelt mine egne barn skal gå der, men det er virkelig høyt opp og langt frem enda.
I begynnelsen var det en hel del å sette seg inn i, men etter å ha blitt kjent med masse nye folk og fått greie lærere (helt sant, de er virkelig ikke så ille, i hvert fall ikke de fleste), skulle tida på Atlanten vgs. vise seg å bli ei flott tid.
Det har til tider vært tre turbulente år. Folk har kommet, noen har dratt. Happy-happy-tider, ikke fullt så happy-tider. Oppturer, nedturer. Karusellen har innimellom gått litt for fort og jeg mer enn gjerne skulle hoppet av, men takker i dag høyere makter for at jeg ikke slapp taket og at jeg fortsatt er med.
Også over til en superhappy del: Nå er det bare 5, ja FEM!!!!!, dager til jeg og Bjørn Tore drar til Kreta. De neste dagene kommer til å gå råfort, og det er ikke lenge før jeg kan plassere føttene mine på øya som for to år siden stjal en liten del av hjertet mitt. Kan ikke dy meg... stemningen, varmen, luktene, atmosfæren, musikken, folkene, maten... I love everything about it.
Har planer om å begynne å pakke på onsdag. Vasker klær som en gærning om dagene, slik at jeg slipper å hypertørke noe like før vi drar, som ender opp med å være halvvått, og at jeg må henge dem opp til tørk når jeg kommer fram.
Countdown: FIVE!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar